Guia do Professor

Guia Do Professor

Alfabeto e algumas regras de ortografia da língua Hunsrik, língua Germânica falada na América do Sul, especialmente no sul do Brasil. Foram desenvolvidos levando em consideração a ortografia do Português. São apresentados abaixo com exemplos do Português e do Hunsrik.

Português		Hunsrik
Vogais		Vokale
a curto <a>	aperto, casa	Awer, ap xeele, tanke, knaps – mas, descascar, agradecer, rarefeito
a longo <aa> ó longo <aa>	amar, barca, casa ovos, orgãos	Waa, taach, saan –era, dia, dizer
e curto <ë>	pé, recepção, móvel	ketënkt, frëch, nët – pensado, mal criado, não
e longo <ee>	pena, vez, tema	see, seeye, leewe – lagoa, semear, viver
e átono <e>	Lages	kelaaf, tanke, mache – correu, agradecer, fazer
i curto <i>	boi, noivo	wint, in, licht – vento, dentro, luz
i longo <ii>	viu, fiz, ruído	tii, iin, khii – ela, a ele, vacas
o curto <o>	otimista, porta, pó	forem, noch – forma (quadrada), ainda
o longo <oo>	orelha, avô, sono	woor, oowe, soon – verdade , fogão, filho
u curto <u>	urubú, sonho, fato,	uf, tunkel, fruchte – aberto, escuro, frutas
u longo <uu>	urubú, crú	uur, muut, pluum – relógio, vontade, flôr
ai <ay>	pai, saia, raiva,	fayer, hochtsayt, xtayn – fogo, casamento, pedra
oi <oy>	oito, boi, heroi, destroi	froynt, xloych – amigo, mangueira
au <au>	aula, pau, paulo	praut, kaul, xtaup – noiva, cavalo, poeira
Consoantes		Konsonanten
ch <ch>		licht, macht, sich – luz, faz, para si
f <f>	forte, feliz	fiil, fliiye, truf – muito, voar, em cima
h <h>	(rio, rua)	hël, haufe, haus – claro, monte, casa
j <j>	jornal, jacaré	karaaje, ranje, khooraaj – garagem, laranja, coragem
k <k>	casa, querido, quando	kuut, kwël, kukhe – bom, fonte, olhar
kh <kh>		khuu, khiner, khaue – vaca, filhos, mastigar
l <l>	luz, ala, aula, ler	licht, hël, luft – luz, claro, ar
m <m>	meu, muito	moont, man, fom – lua, homem, do
n <n>	nove, novela, nunca, ano	nachts, knaps, moynt – de noite, rarefeito, manhã
ng <ng>	(bem, bom)	pringe, lang – trazer, comprido
nk <nk>	nunca, banco	trinke, pënk, krank – beber, bancos, doente
p <p>	papel, poupa, produto	puup, plats, këp – garoto, lugar, dar
ph <ph>		phif, phan, phil – assobio, frigideira, comprimido
r <r>	crer, praga, triangulo, beira	rom, kraut, xwartse, khiner, phëyerche, kreeser, ferkhaafe – em redor, repolho, pretos, filhos, casal, maior, vender
s <s>	sol, caçar, isso, cem, rios	sol, plats, haas – deve, lugar, coelho
t <t>	tia, todo, batata	tii, truke, tsayt, taach – ela, datilografar, tempo, dia
th <th>		thax, thante, thee walt – bolsa, tia, Teewald
w <w>	virgula, verdura, dividir	waar, kwël, antwort – era, fonte, resposta
x <x>	xarope, lixo, xícara	xif, xmaal, kwatx – navio, estreito, tagarela
y <y>		yeeter, haysye, familye – cada um, casinha, família

Hunsrik Xraywe – Reechle

In Hunsrik xraywe mëyer nii tswaay mool ti sëlwich konsonant. Tsum payxpiil: mite (nët mitte), lase (nët lasse) sune xayn (nët sunne)

Mer xraypt in Hunsrik umkefëyer wii mer es in Prasilyaanich xraypt. Tsum payxpiil:

Ch – (nii am aanfank)
Mite: lache, mache, khoche, foochel, ticht, rëchts
Ën: macht, khocht, puuch, aach, pach, ich, tich

F – (nii v, nii fer ph) Aanfank: fale, fliiye, freet, fëst
Mite: hofe, xloofe, xafe, ruufe
Ën: truf, hoof, laaft, uf, luft, kraft

H – Aanfank: hoer, himt, hit, heere, hëmesye, hant, has, hoos. Khërich, thapes, phik, phok,
Mite: keholef, kehëyert, kehantelt, kehoolt

J – (nii y, nii ge, nii am aanfank)
Mite: ranje, plantaaje, karaaje, amjel, reejim
Ën: karaaj, plantaaj

K – (nii g, nii ck) Aanfank: kawel, khap, klee, klumpe, knip, krank, kwël, knii, krawel, kroos, kruus, këp, kexraayt, keximpt, kexmëyert, këlt, khus, kewiter, kewanert
Mite: hake, huke, kluke, sëkle, mike, phike
ËN: sak, sëk, pank, pënk, xtarek, marëk, kemërekt, mërekst, krak, phak

Kh – (woo mer es hëyert, sëlten am ën)
Anfang: khap, khërich, khëmp, khise, khees, khamp, khus, khatse, khëme
Mite: kekhëmt, kekhocht, kekheechelt

Ks – (nii x) Mite: wakse, okse
Ën: niks, fiks, nëkse, yuuks

Kw – (nii qu, nii am ën) kwël, kwatx, kwinte

L –     Aanfank: lache, licht, luft, laye, lant, lamp, lustich
           MITE:    hoole, lila, khoole
           Ën:         hël, hool, lëfel, kawel, amjel, sals

M – Aanfank: mamay, meel, marëk, manyok, Mariiche, Mats, moont, mee, minsye, muulche, miil, marëke, meetcher, mëchtich, mëlke
Mite: lampe, lumpe, xtampe, xtëmpel, khome, xtumpe, hëmesye, kumer
Ën: khump, khamp, tum, khom, klumpe

N – Aanfank: nakich, nawel, naame, noore, xnuuer, knaps, knike, knik
Mite: aanfank, khëne, khëner, khiner, trinke, mënge, singe
Ën: sin, sun, kesunt, khant, kans, khanst

Ng – Mite: singe, pringe, xpringe, mënge
Ën: singt, pringt, xpringt, xpring, fëngt

Nk – Mite: lënke, xënke, tënke, tanke, funkel
Ën: kexënk, pank, lank, krank, pënk

Ns – (nii nz, ntz, nts, nuur mite un ën)
Mite: unser, plënsye, kënsye
Ën: kans, xwans, lins, mins, phans

P – (nii b) Aanfank: peere, putse, phalme, prauch, praut, prant, xprëche, phaar, pake
Mite: papiyer, pampele, lampe, ferproch, ferxproch, kepakt
Ën: pop, khamp, khalep, khërep, khorep, khap, khëp, khop

Ph – (sëlten am ën) (nit fer f)
Aanfank: phëyerche, phëxe, phise, phan, phat, phake
Mite: kephist, kephakt

R –    Aanfank: ranje, riime, roose, reene, rate, rëlye, root, rink, rëte, xtroofe, krot, krist, pruuter
         Mite: ferayse, ferxprëche, kereent, kereest, kerayft, runterom
         Ën:   luuter, sauwer, piier, mëyer, phaar

S – (nii ç ce ci z) aanfank: suuche, sak, sauwer, sant, samelt, samstach, suntach
Mite: musik, mëser, waser, xwëster, heesye, kënsye
Ën: sals, mus, hols, loos, oonipus, nus, khus, lust

Sy – (noore in te mite, diminutivo naa s)
haas – heesye, hoosye, moosye, loos—leesye, kënsye, hëmesye

T – (nii d) aanfank: tënke, tochter, tswaay, tsuu, tray, traysich, toot, tokter
Mite: ënte, lëter, late, fratse, kratse
Ën: pët, peet, phat, plat, lant, khant, pant, past, phëst, phist, kratst

Th – (aanfank un mit, nii am ën) thee, thas, thante, thuure, thoopat
Mite: kethipert

Ts – (nii z) aanfank: tsayt, tsaytung, tsoores, tsaan, tsëpche, tsitre, tsinse
Mite: xwatse, khëtsyer, ratse, fatse
Ën: khats, xpits, klits, xwits, xwarts, xwëts

W – (nii v, nii am ën) aanfang: waser, waks, wals, walser, wuut, wëlich, wëter
Mite: awer, kiiwits, kewëyer, kewaat, kewalt, kewalst, kewëtert, ferwunert, keweent

X – (nii sy, nii fer ks, s) xips, xuul, xtuul, xrumpel, xarke, xarak, xakaree, xeels, xërmanix
Mite: kexraayt, kexrupt, kexënk, kextorep, kexënt, kexër, kextan, ferxrok
Ën: tix, thax, kewëxt, kwatx, fix, fixt, flayx

Y – (nii i, wii im kastëlyaanix)
        Aanfank: yachte, yake, yoomere, yeete, yuukse
        Mite: haysye, fayer, ayre, aayer, maaye, xraaye, xlayer
        Ën: fray, ray, haay, faycht, raych, tsaych, taaych, noy, loyt, kefrayt

A (=a) yachte, pake, awer, tanke, knaps, xnaps, khats, ratx, lamsamche, xale

Aa (=óó) waa, taach, saan, klaawe, xraaye, aach

E – kesiin, kesicht, fertun, ferkëse, ferxrëke, petraype, pekraape, phërle, phile, pële

Ee (=êê) – pees, keen, kheen, khees, meet, meeter

Ë – (=é) (nii e, nii ëë ) khërep, këlt, khëlt, kës, mës, fëst, ëse, wëlt, këlep, xtële, khërich, përich

I – khist, khimre, khint, wint, winter, rink, ris, rint, ritxt, pis, phis

Ii – kriin, kiiwi, khii, pliimcher

O (=ó) – moynt, khorep, porem, folek, klok, kloke, xtok, kolt, fol, rok

Oo (=ôô) – oore, toope, noore, khoole, hoole

U – khus, pus, mus, xult, prust, lust, must, wust, krump, hunt

Uu (=úú) – uuer, khuu, khuuche, kuut, muut, xuul, huuste, kruus

Nota: manche leese aa als lange aa, anere als lange óó

Tas këpt tas alfapeet:

A, e, ë, f, h, i, j, k, l, m, n, o, p, r, s, t, u, w, x, y.

Un tii kompinatsyoone:

Aa, ch, ee, ii, kh, ks, kw, ng, nk, ns, oo, ph, sy, th, ts, uu.

Algumas regras a observar:

-- Escreve-se cada palavra segundo a sua pronúncia lenta e correta.

-- Cada som escreve-se da sua maneira, não há variação de grafia representando o mesmo som.

-- Leva-se em consideração tanto a acentuação quanto a não-acentuação. Ex. Te 'o' e ti 'a' – os artigos definidos masculino e feminino singular – diferenciam-se das formas correspondentes demonstrativos tee e tii.

-- Certas palavras pronunciam-se de várias maneiras segundo a região e até segundo a família. Estamos propondo a fala usada pelos habitantes de Sta. Maria do Herval por ser a região da qual muitos migraram para outras regiões, levando a língua.

-- Nos textos estamos aplicando a convenção do uso da grafia itálico para indicar palavras escritas segundo outras línguas, p.e. em Português ou em Hochdeutsch dentro do texto Hunsrik.

-- A citação, nas línguas Germânicas, muitas vezes faz parte de uma frase complexa em vez de formar, somente ela, a frase como é normal em Português. Estamos aplicando a regra de marcar as palavras citadas usando "aspas".

Erinerung An Friirixe Xuul Tsayte

Liiwe leeser! Wayl ich sëlepst uf ti kholonii kroos kewakst sin, meechte ich mol soo alerhant fertseele, woo warxaynlich fiil fon aych aach noch sich traan erinere.

Kans friiyer, in ti xuul uf ti kholonii, waa tas kans anerxter wii hayt tsu taach, un wën mer tas fertseelt fer unser khiner un ënkel khiner, lache se sich ti phëns fol.

Also too waa tas yoo nët pextimt, mit wii fiil yoer ti muste in ti xuul keen. Hare khee uniform un ti feeriye waare wën plansung ore ërnt waa.

Ti ëyerste xuul waa ti far xuul, un te far leerer hat ti xuul uf taytx këp, un tësent weeche khonte ti khiner khee wort prasilyaanix xprëche. Ooyaa, tëyer layt! In te tswët wëlt kriich, wi tas taytxe ferpoot waa, too is tas traurich tsu kang. Fon eem taach tsum anere torft mer khee wort mee taytx xprëche. Tas waar yaa alerhant!

Te leerer hat nët an ti ruut kexpaart, un oft muste ti khiner sich uf milye khëner kniye.

In teene tsayte waar tas aach nët soo wii hayt tsu taach mit ti séries. Ti khiner sin klasifitsëyert këp torich ti piicher: Ëyerst puuch, tswët puuch, u.s.w., un soo hon se aach krupëyert kesëts. Noo tem 4te puuch sin se aus ti xuul khom. Tan han se ti fayerlich komunyoon kemach. Meet un puuwe woo aus ti xuul waare, khonte xon pay ti musik keen. Wi lang hon ti puuwe mit sayn komunyoon aantsichelcher ketanst...

Wayl ti xuule khiner khee uniform hare, sin ti puuwe mit farwiche katuun hoose aus xtof keneet, hoose traache uf tem rike, te xuul sak aach aus xtof keneet woo rin tas puuch, thaafel, krifel un tas kuute friixtik.

In ti far xuul waar yeete taach weenikstens en halp xtun untericht. Wëyer xon leese khont, must yeete taach en fraach aus tem kleene katismus lërne. Tee woo nët khont, must in ti phause trin huke un lërne. Samstachs këpt es ti piipel xtun. Piiplixe kexichter waare in ti leese picher noo tem trite xuul yoer.

Ti khiner hon al in eenem kroose saal kehukt. Als 50 xiiler. Ti pënk waare lang. 6 xiiler in een pank, un ti wanse un lays hon ëyene palt um keprung.

Ti phause waar imer um 10 uur. Soo wi ti xiiler raus khom sin, hon se klaych aan kefang mit tem friixtik se hantle: Aayer proot uf tsuker proot, ranje uf patate, pëkamote uf tsuker xoote, hans pëyercher uf afe peere, usw. Tas pëste friixtik waar imer tas milye proot mit worxt ore poowere panane.

Wën kexlacht këp waa un ti khiner hon waarme kriiwe kës, ore xmëyer kekhocht un ti kurisaate hon siise sirup thee ketrunk, waa te anere taach te Hërkot niks sicher.

Yeete kurii hat sayn kaniwët fer ranje un tsukra xeele; en piks knal mit khots peere, en funte fer feelcher se xiise, kastanye un klaas khuuchle. Ti meet hare Cinco Maria sëkcher un xërwelcher fer hups haysye xpiile.

Iwer tem hëmtsus weech is imer en priike aan kesaat këp. Ti kaskalye sin tan kefloo. Wayl se muste wayt keen, 7 pis 10 km, paar fuus un tsu fuus, sin se als kerit khom. Manich mool tswaay pis tray khiner uf eenem kaul. Eens am anere sich fëst kehal.

Yaa, liiwe layt! Friiyer waar tas anerxter. Ti khiner hare meer rexpëkt. Ti ëltere un xuul leerer han iwer triip mit ti ruut. Hayt tsu taach feelt se awer oft...

Halt aych munter! Fon Noemia.

Ti Ferhungert Fuks

Tas waare xon en phaar taach, woo ti fuks nët mee richtich kës hat. Sayn maache waa xon leerer wii sayn sëkle. Wën ëyer tan weenx noch kërn keel riiwe ëse teet, tan teet ëyer se noch pis fom kaniinche xnause keen.

"Wën ich tan weenx noch en fët hinkel khënt xnause fom thiicher, awer tart khan mer kaa nët hiin keen ... tee is imer nët aarich kuut kextimt," saat ti fuks fer sich sëlwert.

Uf een mol hot ti fuks en haan kesiin, woo leen in te sun kehukt hot. Too hot er ketënkt: "Ich keen lamsamche hiin. Ti haane hon hërter flayx, awer ... wën mer khee hinkle hot, was wil mer mache?"

Ti fuks is ploos pisye tichter khom, too hot te haan xon aan kefang se phike. "Autx, autx! Te haan phikt neekst wii en nee maxiin," saat ti fuks. Te haan hot en wayrer kephikt. Links rom, rëchts rom, un ti ferhungert fuks is nimee fart khom.

"Tuu liiwe tsayt, fuks! Pixt tuu same kefaa këp?", hot tas ratche kefroot.

"Tuu pixt awer moo en tum fuks... ore pixt tu plint am këwe?, saat te hunt. "Hoxt tu nët kesiin, tas tas te pëxte xtrayt haan is, woos too hii rom këpt?"

"Yaa, yaa!" saat ti fuks. "Ich keen mëyer moo sëlepxt hinkle tsiye!"

Tradução por: Mabel Dewes